TOSK lag vant både dame og herreklassen for under Mairittet 2018, i fuktig kjølig vær men veldig gunstige vindforhold. En tydelig markering av hvordan TOSK kombinerer trening med det sosiale, slik at vi både sykler passe fort og har det veldig kjekt samtidig. I tillegg til 4 TOSK-lag (dame, sort, koksgråt og rødt) var det ca 25 TOSKer som startet i fellesstartpuljene. Her er rittrapportene fra de 4 TOSK-lagene (skrevet av hhv Gro, Frode S., Olav og Truls).

Rittrapport Mairittet 2018 TOSKdamene.

Dagen startet nokså grå(utenom solstrålene fra laget såklart). Vi sto alle spente på startstreken. Kapteinen ga klar beskjed. «Det viktigaste e å sjå bra ut!». Men alle visste at det også var viktig å slå Sandnes damene som startet 4 minutter bak oss.

 

Med flere ulike nivåer og styrker i laget var det vanskelig å spå hvordan rittet ville utarte seg. Laget var satt opp sånn at alle skulle være med over mållinja etter 76 km og vi hadde sekk fra start. Starten gikk og vi syklet rolig og kontrollert ned mot Gandal…»teknisk!». FAKÅRTEN. Stine hadde røket ei spile og vi hadde mistet en sterk rytter allerede etter bare et par hundre meter. Dessverre ikke noe å gjøre med det, vi måtte bare trø på videre.

De første milene mot Undheim var de tøffeste. Opp og ned, finne roen i laget. Spise litt, få inn litt væske, så kom Undheim og Karlsbu. Her kommer nivåforskjellene til syne og vi får sprekker i laget og må roe ned betraktelig for å få med oss alle over «hauen». Vi kommer oss over og har en stund sett Sandnes sitt Slowtrain foran oss.

Etter at vi har brekt av fra Karlsbu tar vi et magadrag og henger oss på hjul med Izzy og Siv, kjører forbi Slowtrain og kjører i hundre og helvete (som vi sier på Karmøy) mot Varhaug. Vått og kaldt kan man vel si at det var. Og GØY. Nå vet vi at det er relativt flatt mot mål, men flere er slitne og vi må holde fokus. Det blir litt omrokkeringer og vi mister nesten noen i gruppa. Vi får samlet oss og får fokus mot mål igjen. Ruller, men Siv og Izzy gjør en formidabel jobb fremme for laget i lengre perioder. Bak har Hilde, Veronica og May Brit full kontroll på sekken og gjør at vi klarer å få med oss alle videre langs Jæren og retning Orrevatnet. Her har vi vært før! Vi jekker opp farten på rulla ett hakk. Nå er det bare å grave frem de siste restene av krefter og legge vekk vondter og unnskyldninger en annen plass. Nå skal vi til mål! Det går godt, og jeg skal ikke skryte for mye. Men jeg har hørt rykter om at vi også så helt sinnsykt bra ut! Såklart.

Uansett. Kilometerene går, og vi har «plutselig» bare 6 km igjen. Nå er det bare å «lø på» og komme seg til mål. Nå er noen på stålet og det blir mye roping og snakk(de som klarer) i laget. Liv roper at det «nå æ det bæræ 50 meter igjen». Leiesoldaten er ikke enig i dette da vi har fått beskjed om at rittet er da vitterlig 76km langt så det er da noen 100m igjen. MEN plutselig ser vi målbua! GLEDESHYL. Vi er i mål. UNDER 2.5 timer. Vi triller ned mot mål… Og venter i spenning på når Sandnes skal komme over målstreken og det må være lov å innrømme at det var noen fornøyde TOSKdamer når vi innså at de kom et par minutter bak oss. Alt i alt, utrolig bra jobba av hver enkelt. Utrolig fornøyd og stolt over hva vi har fått til i dag.

 

Rittrapport TOSK Nero

Med det helt siste innen aerodynamiske skotrekk/leggvarmere skulle det mye til at Nero i år ikke gikk hen og vant lagkonkurransen i årets mairitt.

 

Taktikken til El Capitan Østebø gikk i stor grad ut på å forsøke og ikke kjøre av en haug med ryttere før Kverneland. Dette lyktes vi med, og på Onnei var fremdeles hele laget samlet. Bakken ble kjørt kontrollert og målet var at flertallet skulle ha friske bein på toppen, klare til å øke tempoet for siste halvdel. Så vidt jeg fikk med meg så mistet vi 2 mann på vei opp bakken.

Rittrapport TOSK Koks – Mairittet 2018

Gratulerer Nero og Chicas med vel fortjente seire. Og et godt forsøk fra de røde om å slå oss 😊

40 menn/kvinner + meldte seg på CLST 2018 rødt i år, og det pga det høye antallet besluttet av kapteinene Truls og Roy, og kanskje litt press, om å splitte opp gruppa i et rødt lag og et koks lag. Dermed ble også dette videreført på Mairittet. Det var knyttet spenning til om vi fikk tak i nok folk til dette, men vi fikk stablet 19 koksere (1 måtte ut pga sykdom) til start på Mairittet.