TOSK ble invitert til å stille med en representant på testkjøring av Maserati Haute Route Norway 4-6 august 2017. Etter testkjøringen ble det annonsert at Haute Route kommer til Stavanger-området med «event» fra neste år, mer info om dette på denne linken. Veldig bra jobba av Region Stavanger, Roy Hegreberg & co!:)

Styret «utkommanderte» leder for markedsgruppen, Asbjørn Nilsen, til å representere klubben på testkjøringen. Også TOSK-skattemester Andreas Richter var med som representant for Tour des Fjords, samt TOSK-æresmedlerm Roar Børresen som representant for Stavanger Kommune sin sykkelsatsing. Her er Asbjørn sin rapport og bilder fra opplevelsen:

Asbjørn sammen med Roar Børresen og Nichola fra Haute Route.

Asbjørn sammen med Roar Børresen og Nichola fra ledelsen i Haute Route.

Jeg var så heldig å få være med å teste ut løypene for Maserati Haute Route Norway! Fredag 4.august kl 07:20, gled ferja fra kai i Stavanger retning Tau. Roy Hegreberg sa jeg kunne være med på lørdag også, og jeg lot meg ikke be to ganger!

Dag 1 - Maserati på ferjå

Maserati

Dag 1 - Skoda på ferjå2

Korrekt oppfølging av Rule #25

Det var ca 30 syklister; noen fra et kontinentallag (One Pro Cycling), journalister, noen fra arrangøren Maserati Haute Route, noen utvalgte ryttere fra Italia, Frankrike, mm., et knippe fra de største norske klubbene, og Samferdselsminister Solvik-Olsen! 6-7 Maseratier, en Mavic og en Spinn servicebil, lege-bil, kostebil, 2 MC’er med fotografer var med. På Tau trillet vi til startområdet for breefing.

Vi startet på Tau og trillet halvveis inn mot Jørpeland, opp over Heia og koblet oss inn på Ryfylkerittet, ved RV13 tok inn mot Årdal for dagens første matpause, via en liten omvei. Etter pausen følget vi RV13 til Hjelmeland og rundt Fister tilbake til Årdal for ny pause. Derfra bar det mot Tau. Vi tok først en mindre trafikkert vei, før vi tok RV13 til Heggheimsvegen opp og over til Fiskå. Der ble det en ny ekstra sløyfe, før vi syklet tilbake langs fjorden over Nordmarka. Det ble kjørt hardt i bakkene, og rolig på flatene. Mange mindre grupper ble dannet og alle var fornøyd. Fint vær fikk vi også!

Dag 1 - pit stop

Pitstop a la Haute Route

Dag 1 - kart

Sykkeletappe a la Ryfylke

Dag to og båt fra Stavanger kl 7. Båten hadde plass til 12 biler, så en måtte kjøre rundt.

Dag 2 - Lysefjorden

Fjord inn til halvlang og småbratt bakke

08:30 startet vi klatringen opp Lysebotn og opp til «Stickers skilte», hvor det var pause. Vi syklet inni en fuktig tåke som kom og gikk, så de fikk sett litt. Fjelltoppene på andre siden stakk opp over skyene og det så spektakulært ut for dem fra London – også for oss. Utforkjøringen gikk kontrollert, og vi lokale lå foran i forskjellige grupper å advarte mot svinger og bakker. Andreas Richter og meg dro gruppa gjennom Sirdal, så bakkene opp til Hunnedalen ble tøffe. Heldigvis var det forfriskninger rett før toppen. Hunnedalen var særdeles våt, kald og med god motvind. I Byrkjedal ble det 8 kalde minutt stående og vente på kolonnen. Det var avtalt at vi skulle få kjøre på en linje, men vaktene hadde ikke kommunisert… Regnet roet seg etter tunnelen etter Gloppedalsura, og turen over Nedrebø til Søylandskiosken ble fin. Der kom regnet igjen. De tre neste årene vil løypa gå rett frem ved Byrkjedal, opp Seldalsbakken, Høle og til Sandnes.

Dag 2 - kart

Etappe med halvlang og småbratt start

Dag tre var en tøff tempo, hvor mange av oss stod vakt rundt Ullandhaug. Det var en kjekk og trivelig gjeng, og med mange nye hyggelige bekjentskap. Sjefen for Haute Route, Matt, skrev på Strava’en sin til en kompis; «It’s epic (probably one of the best places I’ve ridden)» Og han har vært nesten over alt!

Dag 1 - Her er sjefen Matt Holden og kona; Nichola

Haute Route sjef Matt Holden og kona; Nichola

Tusen takk til Styret som gjorde dette mulig for meg!

 

Takk sjøl Asbjørn for at du representerte TOSK på en utmerket TOSKete måte, og fikk landa dette arrangementet fra og med neste år. Og takk til alle TOSKer som stilte som vakt under tempoetappen søndag morgen 🙂

Noe av det vakreste med sykling er å utforske nye veier. Av og til kan det derfor være greit å komme seg vekk fra hjemtraktene. Mens et femtitalls antall syklister er på den årlige treningsleiren til Toskablanca i Spania, dro en gjeng på sytten til stedet nå kjent som Toskenberg for å sykle på brostein. Her følger et lite reisebrev.

 

‪Eerste dag (dag 1): Tvers gjennom hjertet av Flandern

Klassikersesongen er i gang! Synes du det ser lett ut når Sagan, Cancellara, Kristoff og Boonen kjemper seg over brosteinskneik på brosteinskneik i de belgiske brosteinsklassikerne? Vi har testet noen av bakkene i dag, og kan vel konkludere med at det ser enklere ut på TV.

Planen var egentlig å sykle fra Brussel flyplass til vårt hotell rett over den Franske grensen, men omstendighetene ville ha det annerledes. Flyplassen var fremdeles nokså ødelagt av terroren, så vi ble derfor omdirigert til Amsterdam. Etter noen timer med buss ble vi sluppet av utenfor Gent, hvor vi fort kom oss på syklene. Turen gikk rett gjennom hjertet av Flandern, på avsidesliggende betonweg og smale gårdsveier.

Vi fikk først prøvd oss på den beryktede hellingen Koppenberg – en syrefull opplevelse. Deretter ventet den litt slakere, men mye lengre Oude Kwaremont. Der fant vi heldigvis en liten pub, der ymse belgiske forfriskninger ventet.

Ellers lignet ting stort sett på Jæren. Været også.

IMG_1901

På vei opp Koppenberg. For de fleste er det ikke naturlig å smile her.

IMG_1905

Oude Kwaremont er slak men lang. Heldigvis venter det øl på toppen.

12936495_10157286780725355_450459907122159194_n

På d’Oude Hoeve i Ronde van Vlaanderen-straat henger det bilder av sykkelryttere på alle vegger. De lokale gjestene hadde ingen tro på Kristoff på kommende søndag. De fikk dessverre rett.

 

Tweede dag (dag 2): Omloop van West-Vlaanderen

Er du glad i dårlig veistandard, sidevind, fritert mat og et kanalbasert jordbrukssystem? Dra til Vest-Flandern da vel!

Kursen ble denne dagen satt nordover, inn i Belgia og opp mot kysten. Vi navigerte oss på kryss og tvers langs de mange kanalene som er i området. Det har også blitt satt ny personlig rekord i lavest antall høydemeter for en så lang tur. Drøye 500 høydemeter på 166 km får man knapt ved å Kun sykle Bø-runden i seks timer.

Belgisk langturmat er for øvrig frites med majones og øl. Hva ellers, liksom?

Snapchat-2943345219936913446

Den lille byen Lo er et ypperlig sted for en god pause. Innehaveren av Cafe De Vate sto over frityrgryta så svetten rant, for å tilfredsstille sultne syklister.

IMG_1949

Finpussing av spurtteknikken som forhåpentligvis skal lede ham først over målstreken på Velodromen dagen etter.

IMG_1959

Kanaler. Flere kanaler.

 

Troisième jour (dag 3): l’Enfer du Nord

Amatørenes versjon av Paris-Roubaix er 170 km langt hvor over 50 av disse går over brostein. Har du syklet rundt Breiavatnet eller gamle Stavanger, og synes brostein virker oppskrytt, bør du ta deg en studietur til Nord-Frankrike. Disse veiene er bygget for bondens traktor, og stive landeveissykler har i utgangspunktet ikke noe å gjøre her. Her velger man altså å legge det mest monumentale monumentet i sykkelverdenen. Dette var også hovedmålet med turen.

Gameplanen var enkel. Vi deler oss inn i forhåndsbestemte grupper og venter på hverandre i tilfelle tekniske problemer eller eventuelle luker som måtte oppstå. Denne planen ble raskt brutt på den første av de 27 secteurene. For de som lurer: Ja, det ristet noe helt vanvittig! Flasker, flaskeholdere, minipumper og sykkelryttere ble slengt ut over disse gamle slagmarkene, og her gjaldt det bare å bite seg fast til gruppen og håpe man kom seg over like hel.

På brostein har w/kg ikke noe å si. Her er det kun rå kraft som gjelder, noe de som foretrekker oppoverbakker smertefullt fikk erfare. Her gjaldt det å trø så hardt man kunne, ofte i sikksakk mellom andre syklister. Følelsen av å komme inn på velodromen i Roubaix, passe mørbanket, var derfor helt euforisk.

De aller fleste hadde en eller annen form for teknisk, enten med sykkel eller kropp, men alle unntatt Trond Olav kom seg til mål. Han var uheldig og røk en eike på en pavé, og måtte derfor takke for seg. Man har i alle fall fått fornyet tillit til hva en landeveissykkel er god for.

Og ja, Arenbergskogen er så forferdelig som sitt rykte. Egentlig verre…

IMG_0273

TOSK setter sitt preg på første gruppe som slippes løs. På anlegget dundrer eurotrash-rytmer, og all informasjonen som gis til de smånervøse rytterne er naturligvis kun på fransk.

IMG_0280

Jernbaneoverganger er en naturlig del av løypen.

IMG_4256

Værmeldingen hadde lovet regn. Da hadde dette bildet ikke sett like idyllisk ut.

WP_20160409_08_43_08_Pro

Turritt i utlandet kan ikke sammenlignes med norske turritt. Her stopper man på matstasjonene, og tenker ikke nevneverdig på sluttiden.