Bryne sykkelklubb inviterte tradisjonen tro til Lysebotn – Bryne/Sirdal – Bryne ritt lørdag 11 august 2018, og arrangerte nok en gang på en strålende måte. For mange turryttere er disse rittene ett av årets hovedmål når det gjelder turritt.

Rundt 20% av feltet på den lange varianten fra Lysebotn bestod av ekte TOSKer. De drøyt 40 TOSKene som startet i Lysebotn, viste sammen med de 4-5 TOSKene som startet i Sirdal, godt igjen i løypa.

TOSK-langestasjoner var etablert opp bakken fra Sinnes mot Gravass, og i Gloppedalsura, og var ifølge rytterne helt avgjørende for at alle TOSKene uten tekniske problem kom seg til mål.

Flere av TOSKgutta snuste på en plass på podium, men det var nok en gang TOSKdamer som fikk de beste plasseringene med Lene og Siv på hhv 3 og 4 plass fra Lysebotn, og Kim I. med 2 plass fra Sirdal.

Takk til Frode S. for flotte bilder 🙂

TOSK stilte med 3 lag + 2 stk i ordinære puljer under Colorlinetour 2018. Ca 80 TOSK-ryttere «koste» seg oppover Setesdalen i nydelig vær og grei vind. Gruppo Nero satte solid TOSK-rekord med å kjøre inn på 5t. 17 minutt, knapt slått av rekordlaget Mivai. Koksgrått dundret inn på 6 timer blank, mens det røde laget kom inn som planlagt rundt 6 timer og 30(en)minutt. Her er rittrapportene fra de respektive lag.

Race report CLT 2018 Rødt lag

For 3dje året på rad stilte TOSK med et Rødt lag på Kristiansand – Hovden. 21 «rødhuder» (er det lov å bruke dette begrepet i 2018?) stilte på startstreken kl. 06:36 godt understøttet av ungdommen i ledebilen, Siv Helen Sunde Erga og Cecilie Elise Olsen.

Målsettingen for rødt lag var den samme som foregående år; å holde planlagt fart gjennom rittet og komme i mål i underkant av 6t. 30min., og samtidig få flest mulig ryttere samlet til mål. Dvs at dersom laget holdt planlagt fart, og noen ikke kunne følge, måtte de fullføre resten av turen selv. MEN; fra Byklebakken og til Hovden de siste 25km skulle ingen bli frakjørt.

Rødt suste inn med 15 av 21 ryttere på 6t. 31min (6:30 på det offisielle Strava segmentet;). Årets rødhuder hadde drøyt 3 minutt lengre moving time enn 2017-laget som kom inn på 6:26. Rødt 2018-lag «ledet» på Rødt 2017-lag helt frem til depotstoppet, samme fart opp bakkene og litt raskere på flatene og nedover;) Årets ekstra depotstopp i Byklebakken, som tok 2,5 minutt, gjorde at laget kom drøye minuttet etter tidsmålet i mål. Bare så det er sagt; det ekstra depotstoppet trengte laget.

Som en kan se av tabellen på et av bildene, kjørte Rødt lag litt raskere bortover og nedover enn planlagt, og litt saktere oppover enn planlagt. Uansett nivå har mange erfart at dette er en god måte å gjennomføre Kristiansand – Hovden på 😉. 8 mannsrulla fra start og opp de 2 tidlige langbakkene funket bra, men det var spesielt gjennomføringen av «hele laget i rulla» derfra (25km) og til depotstoppen (116km) som var turens sportslige høydepunkt. Og at laget et stykke etter depotstopp omorganiserte i fart og gikk tilbake til en mindre rulle og sekk, og dermed klarte å holde planlagt fart helt inn til stigningene startet rundt 170km. Snittfart på 36km/t i snitt over 155 km (fra 25km til 180km ish. ekskl. depotstopp) er respektabelt og spesielt når det skjer på en sikker måte uten uhell. Rødt bøyer seg likevel i hatten av farten Nero og koks klarer på det samme strekket; helt rått.

Også de Røde brant en del fyrstikker på den lange flaten, og i stigningene inn mot Bykle falt 4 ryttere av. Etter en litt for lang ekstra depotstopp på toppen av Byklebakken, hadde laget som helhet likevel litt for lite energi igjen derfra og inn til å mål til holde planlagt fart og dermed klare tidsmål. En rytter fikk «hammeren» 10km før mål og slapp (sufferscore på rett under 700), utover dette klarte Rødt å holde laget samlet fra Byklebakken og inn.

Dagens TOSK: Jon Magnus (Rødt) som ga fra seg et hjul til Frode (Koks), og brøt rittet pga dårlig mage, slik at Frode kunne kjøre med/for Nero til mål 🙂

For de som nå planlegger å bli med i 2019, kan det jo være greit å se forskjellen på Koksgrått og Rødt under årets ritt. Koks tok jevnt og trutt innpå etter å ha startet 21 minutt senere, se Strava Flyby grafen på et av bildene. Som Flyby viser kunne Koksgrått se Rødt kjøre ut fra depot, før Koks selv depotstoppet. Koksgrått kjørte 5 minutt raskere enn Rødt til toppen av de 2 første bakkene etter ca 27km, og ca 15-16 minutt raskere totalt sett til depotstopp etter 115km på Ose. Og 15 minutt raskere fra depot og til mål, der grafen viser «utslaget» av ekstra depotstopp for Rødt (Koks brukte bare noen sekunder på dette).

Forholdene under årets CLT var «greie» og logistikken funket stort sett som planlagt med et lite avvik for overbooket hotell. Men det løste seg jo greit med all den medbrakte reiseekspertisen vi har medbrakt i TOSK. Veldig fornøyd med bussene, buss- og lastebilsjåførene, sykkeltransporten og «after bike snopet» levert av Boreal Reiser. At ble noe lokal forurensning av vassdragene i Sirdalsheiene på hjemveien, med en mix av SiS og Carlsberg, er som det skal være.

Den sosiale biten er kanskje det viktigste når en sykler i og med TOSK. Det virker som at alle hadde gode opplevelser også på den sosiale arenaen, selv om opplegget ikke gir mye rom for annet enn reise, spise, sove, sykle 🙂 Minglingen etter målgang, på tvers av alle lag, er det høy klasse over.

Sportslig kan en trygt si at 2018 rittet ble en stor suksess for alle lagene. Mye takket være et glimrende støtteapparat i ledebilene, Helge & Kim for Koks og Siv Helen og Cecilie for Rødt, samt Gro, Christian og Arne for Nero. Tusen takk nok en gang til disse for å ha håndtert den til tider meget hektiske turen oppover Setesdalen på perfekt vis.

At Nero dundret inn på 5:17 er helt rått, men også meget imponerende av Koksgrått å kjøre inn på 6t. blank (5:59 på det offisiell Strava segmentet, det er jo Strava som teller:).

Takk for nok en magisk opplevelse sammen med en haug med goe TOSKer.