Noe av det vakreste med sykling er å utforske nye veier. Av og til kan det derfor være greit å komme seg vekk fra hjemtraktene. Mens et femtitalls antall syklister er på den årlige treningsleiren til Toskablanca i Spania, dro en gjeng på sytten til stedet nå kjent som Toskenberg for å sykle på brostein. Her følger et lite reisebrev.
Eerste dag (dag 1): Tvers gjennom hjertet av Flandern
Klassikersesongen er i gang! Synes du det ser lett ut når Sagan, Cancellara, Kristoff og Boonen kjemper seg over brosteinskneik på brosteinskneik i de belgiske brosteinsklassikerne? Vi har testet noen av bakkene i dag, og kan vel konkludere med at det ser enklere ut på TV.
Planen var egentlig å sykle fra Brussel flyplass til vårt hotell rett over den Franske grensen, men omstendighetene ville ha det annerledes. Flyplassen var fremdeles nokså ødelagt av terroren, så vi ble derfor omdirigert til Amsterdam. Etter noen timer med buss ble vi sluppet av utenfor Gent, hvor vi fort kom oss på syklene. Turen gikk rett gjennom hjertet av Flandern, på avsidesliggende betonweg og smale gårdsveier.
Vi fikk først prøvd oss på den beryktede hellingen Koppenberg – en syrefull opplevelse. Deretter ventet den litt slakere, men mye lengre Oude Kwaremont. Der fant vi heldigvis en liten pub, der ymse belgiske forfriskninger ventet.
Ellers lignet ting stort sett på Jæren. Været også.
På vei opp Koppenberg. For de fleste er det ikke naturlig å smile her.
Oude Kwaremont er slak men lang. Heldigvis venter det øl på toppen.
På d’Oude Hoeve i Ronde van Vlaanderen-straat henger det bilder av sykkelryttere på alle vegger. De lokale gjestene hadde ingen tro på Kristoff på kommende søndag. De fikk dessverre rett.
Tweede dag (dag 2): Omloop van West-Vlaanderen
Er du glad i dårlig veistandard, sidevind, fritert mat og et kanalbasert jordbrukssystem? Dra til Vest-Flandern da vel!
Kursen ble denne dagen satt nordover, inn i Belgia og opp mot kysten. Vi navigerte oss på kryss og tvers langs de mange kanalene som er i området. Det har også blitt satt ny personlig rekord i lavest antall høydemeter for en så lang tur. Drøye 500 høydemeter på 166 km får man knapt ved å Kun sykle Bø-runden i seks timer.
Belgisk langturmat er for øvrig frites med majones og øl. Hva ellers, liksom?
Den lille byen Lo er et ypperlig sted for en god pause. Innehaveren av Cafe De Vate sto over frityrgryta så svetten rant, for å tilfredsstille sultne syklister.
Finpussing av spurtteknikken som forhåpentligvis skal lede ham først over målstreken på Velodromen dagen etter.
Kanaler. Flere kanaler.
Troisième jour (dag 3): l’Enfer du Nord
Amatørenes versjon av Paris-Roubaix er 170 km langt hvor over 50 av disse går over brostein. Har du syklet rundt Breiavatnet eller gamle Stavanger, og synes brostein virker oppskrytt, bør du ta deg en studietur til Nord-Frankrike. Disse veiene er bygget for bondens traktor, og stive landeveissykler har i utgangspunktet ikke noe å gjøre her. Her velger man altså å legge det mest monumentale monumentet i sykkelverdenen. Dette var også hovedmålet med turen.
Gameplanen var enkel. Vi deler oss inn i forhåndsbestemte grupper og venter på hverandre i tilfelle tekniske problemer eller eventuelle luker som måtte oppstå. Denne planen ble raskt brutt på den første av de 27 secteurene. For de som lurer: Ja, det ristet noe helt vanvittig! Flasker, flaskeholdere, minipumper og sykkelryttere ble slengt ut over disse gamle slagmarkene, og her gjaldt det bare å bite seg fast til gruppen og håpe man kom seg over like hel.
På brostein har w/kg ikke noe å si. Her er det kun rå kraft som gjelder, noe de som foretrekker oppoverbakker smertefullt fikk erfare. Her gjaldt det å trø så hardt man kunne, ofte i sikksakk mellom andre syklister. Følelsen av å komme inn på velodromen i Roubaix, passe mørbanket, var derfor helt euforisk.
De aller fleste hadde en eller annen form for teknisk, enten med sykkel eller kropp, men alle unntatt Trond Olav kom seg til mål. Han var uheldig og røk en eike på en pavé, og måtte derfor takke for seg. Man har i alle fall fått fornyet tillit til hva en landeveissykkel er god for.
Og ja, Arenbergskogen er så forferdelig som sitt rykte. Egentlig verre…
TOSK setter sitt preg på første gruppe som slippes løs. På anlegget dundrer eurotrash-rytmer, og all informasjonen som gis til de smånervøse rytterne er naturligvis kun på fransk.
Jernbaneoverganger er en naturlig del av løypen.
Værmeldingen hadde lovet regn. Da hadde dette bildet ikke sett like idyllisk ut.
Turritt i utlandet kan ikke sammenlignes med norske turritt. Her stopper man på matstasjonene, og tenker ikke nevneverdig på sluttiden.
Fortsettende årsmøte, 27. april kl. 18.00 (samtidig med TOSKmesterskapet)
Etter instruks fra Idrettsforbundet i Rogaland er TOSK pålagt å avholde fortsettende årsmøte for å oppdatere vedtektene slik at de samsvarer med Norges Idrettsforbunds nye lovnorm.
I veiledning til lovnormen som ble vedtatt av Idrettsstyret 22. oktober 2015 heter det følgende:
«Idrettslaget skal ha en lov som er i samsvar med NIFs regelverk og denne lovnormen. Lovnormen er ufravikelig og inneholder et minimum av det idrettslaget må ha i sin egen lov.»
Saksliste fortsettende årsmøte:
Oppdatere klubbens vedtekter i tråd med NIFs lovnorm
Forslag til vedtak:
«Vedtektene for Tasta & Omegn Sykkel Klubb oppdateres slik at de samsvarer med NIFs lovnorm av 22. oktober 2015».
Vel møtt!
Hilsen styret
TOSK inntar brosteinen
Noe av det vakreste med sykling er å utforske nye veier. Av og til kan det derfor være greit å komme seg vekk fra hjemtraktene. Mens et femtitalls antall syklister er på den årlige treningsleiren til Toskablanca i Spania, dro en gjeng på sytten til stedet nå kjent som Toskenberg for å sykle på brostein. Her følger et lite reisebrev.
Eerste dag (dag 1): Tvers gjennom hjertet av Flandern
Klassikersesongen er i gang! Synes du det ser lett ut når Sagan, Cancellara, Kristoff og Boonen kjemper seg over brosteinskneik på brosteinskneik i de belgiske brosteinsklassikerne? Vi har testet noen av bakkene i dag, og kan vel konkludere med at det ser enklere ut på TV.
Planen var egentlig å sykle fra Brussel flyplass til vårt hotell rett over den Franske grensen, men omstendighetene ville ha det annerledes. Flyplassen var fremdeles nokså ødelagt av terroren, så vi ble derfor omdirigert til Amsterdam. Etter noen timer med buss ble vi sluppet av utenfor Gent, hvor vi fort kom oss på syklene. Turen gikk rett gjennom hjertet av Flandern, på avsidesliggende betonweg og smale gårdsveier.
Vi fikk først prøvd oss på den beryktede hellingen Koppenberg – en syrefull opplevelse. Deretter ventet den litt slakere, men mye lengre Oude Kwaremont. Der fant vi heldigvis en liten pub, der ymse belgiske forfriskninger ventet.
Ellers lignet ting stort sett på Jæren. Været også.
På vei opp Koppenberg. For de fleste er det ikke naturlig å smile her.
Oude Kwaremont er slak men lang. Heldigvis venter det øl på toppen.
På d’Oude Hoeve i Ronde van Vlaanderen-straat henger det bilder av sykkelryttere på alle vegger. De lokale gjestene hadde ingen tro på Kristoff på kommende søndag. De fikk dessverre rett.
Tweede dag (dag 2): Omloop van West-Vlaanderen
Er du glad i dårlig veistandard, sidevind, fritert mat og et kanalbasert jordbrukssystem? Dra til Vest-Flandern da vel!
Kursen ble denne dagen satt nordover, inn i Belgia og opp mot kysten. Vi navigerte oss på kryss og tvers langs de mange kanalene som er i området. Det har også blitt satt ny personlig rekord i lavest antall høydemeter for en så lang tur. Drøye 500 høydemeter på 166 km får man knapt ved å Kun sykle Bø-runden i seks timer.
Belgisk langturmat er for øvrig frites med majones og øl. Hva ellers, liksom?
Den lille byen Lo er et ypperlig sted for en god pause. Innehaveren av Cafe De Vate sto over frityrgryta så svetten rant, for å tilfredsstille sultne syklister.
Finpussing av spurtteknikken som forhåpentligvis skal lede ham først over målstreken på Velodromen dagen etter.
Kanaler. Flere kanaler.
Troisième jour (dag 3): l’Enfer du Nord
Amatørenes versjon av Paris-Roubaix er 170 km langt hvor over 50 av disse går over brostein. Har du syklet rundt Breiavatnet eller gamle Stavanger, og synes brostein virker oppskrytt, bør du ta deg en studietur til Nord-Frankrike. Disse veiene er bygget for bondens traktor, og stive landeveissykler har i utgangspunktet ikke noe å gjøre her. Her velger man altså å legge det mest monumentale monumentet i sykkelverdenen. Dette var også hovedmålet med turen.
Gameplanen var enkel. Vi deler oss inn i forhåndsbestemte grupper og venter på hverandre i tilfelle tekniske problemer eller eventuelle luker som måtte oppstå. Denne planen ble raskt brutt på den første av de 27 secteurene. For de som lurer: Ja, det ristet noe helt vanvittig! Flasker, flaskeholdere, minipumper og sykkelryttere ble slengt ut over disse gamle slagmarkene, og her gjaldt det bare å bite seg fast til gruppen og håpe man kom seg over like hel.
På brostein har w/kg ikke noe å si. Her er det kun rå kraft som gjelder, noe de som foretrekker oppoverbakker smertefullt fikk erfare. Her gjaldt det å trø så hardt man kunne, ofte i sikksakk mellom andre syklister. Følelsen av å komme inn på velodromen i Roubaix, passe mørbanket, var derfor helt euforisk.
De aller fleste hadde en eller annen form for teknisk, enten med sykkel eller kropp, men alle unntatt Trond Olav kom seg til mål. Han var uheldig og røk en eike på en pavé, og måtte derfor takke for seg. Man har i alle fall fått fornyet tillit til hva en landeveissykkel er god for.
Og ja, Arenbergskogen er så forferdelig som sitt rykte. Egentlig verre…
TOSK setter sitt preg på første gruppe som slippes løs. På anlegget dundrer eurotrash-rytmer, og all informasjonen som gis til de smånervøse rytterne er naturligvis kun på fransk.
Jernbaneoverganger er en naturlig del av løypen.
Værmeldingen hadde lovet regn. Da hadde dette bildet ikke sett like idyllisk ut.
Turritt i utlandet kan ikke sammenlignes med norske turritt. Her stopper man på matstasjonene, og tenker ikke nevneverdig på sluttiden.
Oppdatert lisens info for 2016
Vi har oppdatert lisens informasjon for 2016.
Her får du svar på spørsmål rundt innløsing av helårslisens og hvordan du skal gå frem.
Gå til lisens info Link!
Tosk Årshjul 2016
Styret har laget en aktivitetsplan for 2016 i form av et årshjul.
Vår viktigste aktivitet er selvfølgelig å sykle – sammen. Men vi har også treningsturer, langing, afterparties og shopping å ta hånd om. Og hjulebord, ikke minst. Årshjulet gir en pekepinn på hva som skjer når.
Dersom du har kommentar til planen, kan du f.eks. sende en e-post til post(att)tastaosk.no.