Fantastiske forhold og gjennomføring av TOSK-laget på Kristiansand – Hovden (CLST) 2017

Rittrapport fra CLST 2017, Kristiansand-Hovden – TOSK rødt lag

Noen hadde sommerfugler imagen, andre hadde litt for mye mat i magen og noen hadde sikkert begge deler!? For mer en halvpart av laget var det debut på Kristiansand – Hovden. Uansett; presis kl. 07:03 lørdag 27. mai gikk startskuddet for 32 spente og tente TOSK`er på rødt lag! Foran oss oppe i dalen var allerede reisefølgeTOSKene Paal Fossan og Bjørn Inge Markhus godt i gang i 7t. 30min puljen.

Målsettingen for rødt lag var å holde planlagt fart gjennom rittet og komme i mål i underkant av 6t. 30min., og samtidig få flest mulig ryttere samlet til mål. Dvs at dersom laget holdt planlagt fart, og noen ikke kunne følge, måtte de fullføre resten av turen selv. MEN; fra Byklebakken og til Hovden de siste 25km skulle ingen bli frakjørt.

Selve starten ble heldigvis ikke fasiten på hvordan laget kjørte opp gjennom dalen. Fronten på feltet satte fart og var godt i stimen mens de bakerste ennå klikket seg inn i pedalene. Vi samlet oss raskt og fikk laget opp i marsjfart. De første km ble det litt rykk og napp og korrigeringer på fart ble gjort på lav terskel. Trond Olav tok sine første av mange turer på utsiden av laget for å korrigere fart og rulle. Virket som om mange var litt preget av spenning og usikkerhet. Naturlig nok når man har 210 km i vente på en kokvarm sommerdag.

Rulla settes i gang men bare etter 9 km kommer første tekniske melding; Olav L. Jensen går ut med punktering og blir følgelig frakjørt iht til gjennomføringsplanen. Men sterk som han er kommer han seg opp til laget igjen etter slangebytte og 70 km intens jobbing og litt drahjelp fra annet lag, og følger laget til mål. Sterk prestasjon!

Etter ca. 12 km, I bakken ut fra Mosby, kommer neste tekniske melding; Selveste El Capitano Truls Dishington, må svinge tilside. Laget holder igjen og venter på «alle er med..!» Men i stedet kommer det en melding som setter en støkk i alle; Truls er ute…!? Laget ruller videre uten sjefskapteinen og man kan formelig lese medlidenheten i nakken på lagkompisene.

Fokuset ble fort skjerpet og arbeidsoppgavene i kapteinsteamet ble opprettholdt.

De første bakkene kjøres kontrollert og planen følges. På toppen av andre bakke etter ca. 25 km ligger laget snaut 2min bak 2017-skjema. Noe som dels skyldes de to tekniske uhellene, men mest av alt viser det at vi har åpnet kontrollert og disiplinert. Mellom 25 km og 60 km setter rulla seg bra og glir «sømløst» på flatene opp til Evje. I en periode rundt Evje låses rulla noen minutter for å gi ro til mat og drikke. På 61 km ligger vi drøyt 4min bak 2016-laget og 30sek foran 2017 skjema!

Etter ca. 65 km ble vi tatt igjen av et raskere lag. Forbikjøringen gikk fint, men skapte litt usikkerhet i laget vårt siden dette var en ny situasjon for mange. Vi opprettholdt flyten og rullet videre. På dette tidspunktet kjørte vi veldig bra og vi rullet som vi ikke skulle gjort annet i livet! Meget bra av hele laget!

MEN så fikk vi en situasjon etter ca. 80 km som ikke var helt ok. Vi ble tatt igjen av en stor gruppe individuellstartende og forbikjøringen (av oss) startet umiddelbart. I en slik gruppe er det ingen som har føring eller tar noe ansvar for sikkerhet eller noe, så der var det fritt vilt. De lå gjerne tre i bredden og skviste seg forbi tilsynelatende uten bekymring for møtende trafikk. Vi måtte holde fokus på vår sikkerhet om ikke annet, så det ble litt hojing og kommandering i laget om å gi plass for å slippe villfarerene forbi. Det tragikomiske oppi det hele var at farten vår var høyere på flatene og vi tapte nok litt på det, men til gjengjeld fikk vi billig skyss med å ligge på halen. I motbakkene holdt de litt høyere fart så situasjonen nullet seg selv ut etter hvert og på Bygland, 97km, svingte de av på matdepoet og vi hadde igjen fri bane. Flere lag passerte oss, men da under mer kontrollerte forhold og uten noen provoserende manøvere.

Etter 115 km ved Ose bru var det vår tur til å strekke på beina og få fylt på med mat og drikke på det depot, som ledebilteamet med sjåfør Snorre Dishington og copilot Erlend Olsen-Hagen hadde gjort klart på den vanlige plassen. Her lå vi 3min bak 2016-laget men 6 min foran 2017-skjema. Litt smårot ved innkjøringen men alle fant sine poser og gjorde som planlagt. Det ble spekulert litt i om Trond Olav sin klokke gikk litt raskere enn mange andre…!? 4 min depotstopp gikk ganske fort fikk man erfart.

Etter «lønsj» og frem til ca. 140 km holdt vi tidvis 40-41 km/t. Tror nok mange syntes dette var fort nok, spesielt når man kom fremst i rulla for å skifte spor. Vi fikk litt motvind på dette strekket og etter rådslag med sekkefører Trond Olav les; kommando 😉 testet vi låst rulle med noen bjellesauer i front. Undertegnede og Nils Einar tok på seg det ærefulle oppdraget. Nils Einar syntes det var godt å komme seg opp i sone 3 en liten stund…!? Det var blytungt å holde 40 km/t så rulla ble etablert og farten satt litt ned et kort stykke igjen før vi startet på stigningene de siste 20 km før Byklebakken.

Ved nøyaktig 170,6km starter vi på klatringen opp Byklebakken og her kom de første indikasjonene på slitne bein. På dette tidspunktet ligger vi snaut 3min bak 2016-laget men nesten 9 minutt foran 2017-skjemaet. Rulla ble låst oppover og det var fra første pulsstigning fokus på at alle skulle kjøres opp i kontrollerte former opp til 185km på toppen av Byklebakken. Ivan Fossan fikk virkelig kjørt seg opp disse bakkene siden han bare hadde storeklinga å kjøre på. Les; gåen girvaier. Med litt dytting og godt samarbeid kom alle seg opp Byklebakkene. Her var det etablert en ekstra langestasjon i regi den gode TOSKen Per Øyvind Hinna, som fikk flasker for utlevering fra ledebilen. Ole Jørgen Holbø og Ivan med ”storeklinga” gikk i «brudd» for å hente flaskene av Per Øyvind, og delte disse ut til de i laget som ville ha mot toppen av bakken! Tusen takk Per Øyvind

Fra 175km og inn til mål opplever flere at det må graves dypt og langt ned i kjelleren. I et uoppmerksomt øyeblikk fra kapteinsteamet slipper Andy halen og må slite seg opp de siste bakkene alene. Her tar vi lærdom og det vil ikke hende igjen neste år! Uheldigvis punkterer Steinar Strøm og må følgelig hoppe av. Steinar fikk dessverre en andre punktering like etter ny slange var på plass så der ble det en ufrivillig (?) lang pause i solen før noen ga ham en ny slange slik at han kunne fullføre.

 

Foto: @slushmedia

På toppen av Byklebakken ligger vi 6min bak 2016-laget og 6min foran 2017-skjema. Fra toppen av Byklebakkene ved 185km og inn til mål holder laget god stim, der en i perioder låser rulla og lar 6 sterke bytte på å dra laget.

Laget kommer i mål på 6t. 25min, ca. 9min bak 2016-laget men ca 5min foran tidsmålet Samtidig som at vi taper mest i bakkene før og forbi Bykle og inn mot mål ift 2016 så er det her magien i 2017 laget oppstår. Fokuset er rettet mot å få med alle inn samlet, og ikke mot klokka! Det var flere som hadde lyst å slippe men det ble rett og slett ikke gitt tillatelse til dette fra kapteinene som styrte baktroppen. Vi skulle trille samlet over mållinja! Her fungerte laget på sitt beste!

Foto: @slushmedia

Laget klarte tidsmål og hadde ingen uhell, meget sikkert kjørt. Det gode samarbeidet i laget ble særlig synlig fra 175 km og inn til mål. Bildene taler for seg Utrolig synd at vi mista Andy slik det skjedde, men det tar vi lærdom av. Bildene viser likevel at Andy hadde en flott tur inn til mål;) Tekniske utfordringer med punkteringer og vrengte kjeder etc, må vi regne med. Å trille over mållinja med 29 av 32 startende, og at de tre siste kom inn for egen maskin, er bare helt fantastisk. Historien til Truls kjenner vi til og det sier litt om hans stayerevne og er nok til inspirasjon for alle og enhver! Bare det å tenke på å komme seg tilbake til start for å fixe sykkel og starte på nytt for å sykle til Hovden er nok for mange fremmed. De fleste hadde nok tenkt; hvordan komme meg til Hovden uten fungerende sykkel??

Paal og Bjørn Inge hadde også en nydelig tur i sin pulje og kom i mål godt under planlagt tid, så neste år stiller de i rulla på rødt lag. Håper også Hilde og andre TOSKer som syklet opp Setesdalen med ulike lag hadde n flott dag.

Varmen som var meldt denne dagen ble ikke særlig plagsom annet enn i bakkene der lufta stod stille og det ble 25-30 grader, og for de som glemte å smøre solkrem på armene så ble det et par lekre nye røde løse ermer, permanent montert Kjempestor takk til ungutta Snorre og Erlend som debuterte med glans i ledebil foran et TOSK lag, meget bra levert. Takk for turen alle, magisk!! Hilsen Roy og resten av kapteinsteamet.

Fotoalbum fra turen og rittet finner du her.