10 år og ut på tur

10 år, klubben i vårt hjerte, Tasta & omegn sykkel klubb( fra nå av kalt TOSK) blei 10 år den 7 september denne høsten. Og i den forbindelse blei det satt ned ein jubileumskomite som skulle komme opp med noke sosialt og samlende som kunne få god oppslutning av klubbens medlemer.

Tilfeldigvis viste det seg at det skulle arrangeres et større internasjonalt sykkelstevne i Bergen kun et par uker etter 10 årsdagen til TOSK. Kunne dette være noe vi kunne bli med på? Ja , selvfølgelig!

Etter første møte i komiteen blei det etter litt diskusjon bestemt og jobbe litt mer med muligheten for å leie M/S Sandnes for en helg og sykle deler av turen opp til Bergen.

Lang historie kort: Dette fekk me på plass nokså kjapt, så blei det ein litt mer langtekkelig sak dette med å garantere for plass lengst inn i vågen i Bergen. Men denne klubben har medlemer med kontakter nesten over alt, også i selskapet som hadde ansvar for å finne plass til M/S Sandnes. Som dere sikkert fikk med dere, vi fikk plass i vågen.

Turen opp til Utbjoa
Helgen for jubileumsturen var kommet. Uker og måneder med planlegging og mange meldinger og spørsmål om alt i frå når vi skulle sykle til såpe ombord på båten var besvart. Nå var det «bare»å sykle ca 170-180 km opp til Utbjoa. Undertegnede var noe bekymret for at turen kunne bli noe preget av regn og dårlig vær. Onsdags ettermiddag var alt av regnklær funnet fram, fredags morgen endte eg med fleire opp kun med regntrekk på skoene. Ikke en dråpe regn på turen opp til Utbjoa!

Turen opp til Utbjoa forløp uten den store dramatikken, heldigvis. Noe teknisk blei det. Men med god assistanse i frå Åge på Spinn, så gikk det veldig greit. Må også rette ein stor takk til Joker Vikedal for mat og drikke vi fikk servert på vår vei opp til Utbjoa. Her skulle vi egentlig betale ein slump penger.

Men etter at dei sendte et bilde av butikken og område utenfor butikken myldrende med glade og noen litt slitne (undertegnede) syklister til ledelsen i Joker( som også var i Bergen i samme ærend som oss) fikk vi sponset alt av mat og drikke vi fikk av joker Vikedal. Fantastisk!

Folk var sliten, mindre sliten, veldig sliten. Noen hadde syklet sinn lengste sykkeltur, ever! Andre hadde årets lengste tur, alt i alt et godt bilde på klubben vår, litt av alt.

Men til Utbjoa kom vi, etter å ha kjempet oss gjennom mange mange km og høydemeter, så var det kun en stabel med tømmer som skilte oss i fra M/S Sandnes. Vi la til side mantraet TO og TO, og gikk over til EIN og EIN der vi listet oss rundt stabelen med tømmer og inn på M/S Sandnes.

Endelig ombord
Vel ombord i båten og på plass i lugaren startet diskusjonen, får vi dusje før midnatt? Er det varm vann igjen. Dette var noe mange fryktet før turen startet. Men vil tørre og påstå at dette gikk mye bedre enn fryktet.

Resten av fredags kvelden gikk med til middag og quiz. Vi ankom Bergen og vågen ein gang etter kl 2100. Etter det var det vel litt fri flyt av folk og drikke. Men avtalen var at alle skulle sykle opp til Fløyen lørdags formiddag for et lagbilde på toppen.

Lørdag
Lørdagen kom og dei aller fleste kom seg opp til frokost. Vi gjorde oss klare til å sykle opp til Fløyen. Etter litt om og men kom vi oss avgårde i dei respektive «lagene» våre. Innerst i Vågen, like før stigningen opp til Fløyen starter måtte undertegnede stoppe for et følge med amerikanske turister. Der den ene damen med lilla hår sier; They all went up there og peker i retning fløybanen. Så følger hun opp med følgene spørsmål, are you guys famous? Fristende å svare ja her, men fornuften slår inn og svarer raskt; soon!

Kommer etter hvert igang med klatringen opp til fløyen. Og for en klatring det var. Tenk deg å få syklet opp i det folkehavet som rytterene under VM fikk oppleve. Ei fantastisk løype, og hard løype. Klarte akkurat og kjøre forbi en rytter fra Østlandet før toppen. Rett før innspurten opp til fløyen hører jeg et høyt F&@n bak meg, så kommer det raskt; tenk å få ødelagt KOM’en av ei geit…. Jo da, det gikk geiter fritt og beitet på fløyen. Artig!

Alle kom opp, noen lå i fosterstilling etter endt klatring, andre gikk rett inn og bestilte seg noe å drikke. Bilde ble tatt og folk la ut på diverse sykkelturer, lange som korte.

Været var og på vår side. Det blei nevnt i en alt for liten lugar med alt for mange personer klemt inn natt til søndag at det var «sabla kjekt at jubileumskomiteen hadde ordna me så godt vær». Vi får tydeligvis til alt i denne klubben….

Men været må nevnes, Bergen har satt nedbørs rekord i 2017, fleire mnd med regn i strek. Men når dei trenger godværet som mest, så dukket det opp. Go timing! Det var jo neste sommer denne helgen.

På lørdagen var vi vitne til Norges nest beste prestasjon under VM i Bergen. Stavanger og Norges  Susanne Andersen spurtet inn til en fantastisk 7 plass. Sjeldent har så mange forflyttet seg så raskt i fra bauen på M/S Sandnes og inn til Tv’ en for å få med seg innspurten på damenes landeveisritt.

Fest på båten
Seinere lørdags kveld var det duket for festmiddag ombord på M/S Sandnes.

Full båt og nærmere 150 gjester fikk høre talere fra leder av klubben, æresmedlemmer som fortalte sinn historie og om TOSK’ s spede begynnelse. Hvem glemmer vel gi meg ein T, T! Gi meg ein O, O! osv.

Fikk til og med ein herlig framføring av sykkelsangen. Denne duoen er klar for en større scene en M/S  Sandnes!

Vi prøvde og å skaffe en eller flere gjester som kunne komme og kaste glans over festen vår. Det skulle vise seg å være enklere sagt enn gjort. De fleste var opptatt med TV og andre representasjons oppdrag. Men vi fikk etter hvert napp hos en som nok ikke er den mest kjente personen innen sykkelverden.

Men hans kunnskap om Norges landslag for herrer er stor. Vi ønsket Dan Erik Hansen velkommen ombord. Han trener jevnlig med mange av rytterne på landslaget, så det skorter ikke på kunnskapen. Har fortalte om sine forventninger og at løypa ville bli for hard for Kristoff…. «eksperter» altså….

Men han hadde et meget hyggelig besøk ombord hos oss.

Så hyggelig var det at ein gang natt til søndag fikk jeg en melding fra Dan Erik om at han hadde lyst å komme innom på søndagen og, men denne gangen så ville også agenten til Sindre Lunke ( ja han som hjalp Tom Dumoulin til seier i Giro’ d Italia) bli med. Dessverre svarte jeg på denne meldingen natt til søndag, mulig det var inne på den lugaren som var alt for liten og med alt for mye folk.

Uansett, han fikk et form for svar…. fikk svar igjen søndags morgen…. dere vant festen….

Han kommer sikkert innom når vi feirer 20 år…..

Søndag
Søndagen var det også personer som representerte klubben ute i Bergens gater, en gjeng friskuser fikk testet VM løypen før mange andre hadde tenkt å stå opp. Frisk!

Dette var dagen dei fleste hadde ventet på, ikke hodeverk og lite matlyst, men herrer senior sinn fellesstart. Selve rosinen i pølsen under et sykkel VM.

Mange var spent på om Norge ville klare å sikre seg sinn første medalje på VM’ s siste dag. Ventetiden er lang under et landeveisritt under VM, det blir sjeldent mye action før de siste rundene, så mange av oss valgte og følge rittet i fra løypa. Også for å oppleve folkelivet og folkefesten som var og hadde hvert i Bergen den siste uka. Og for en fest det var. Nærmest sydlandsk stemning langs løypen. Et minne for livet!

Mot slutten av rittet var det mange som fulgte rittet i fra båten, via TV’ en inne på M/S Sandnes eller i  fra diverse tab’s, iPad’s eller telefoner. Mange av oss sto foran i baugen for å følge rittet live og for å kunne se på telefonen/iPaden.

Herregud for en spenning der ble på slutten. TV bildene forsvant….. strømbrudd fikk vi forklart av tv2 etter rittet. Men siden vi hadde fått plass i vågen, så fikk vi sett at Kristoff låg nesten helt i front når rytterene dundret inn over bryggen en siste gang.

Men vi som sto i baugen og såg på rittet live la også merke til at Kristoff måtte tette ei luke til han italieneren som dro hele feltet inn mot mål. Dette fikk ikke TV seerne se, men vi på båten hadde orkesterplasser.

Stemningen ombord var mildt sagt euforisk. Folk ropte og hylte, hoppet og ristet. Kunne vi få et gull? Oppløpet nærmet seg, 250 m igjen. «Vi» leder…det blir gu…..nei vent, hvem er denne rytterene i blått og hvit som ingen har sett hele dagen? Kunne det være Sagan? Nei, han var jo nesten helt alene fra start av…. selvfølgelig var det Sagan.

Det er bare Sagan som kan klare noe slikt. Dukker opp som troll i eske og snike med seg gullmedaljen rett foran nesen på oss nordmenn.

Skuffelse og fortvilelse henger tett som skodde over M/S Sandnes rett etter at rytterene hadde kommet i mål. Men dette forsvant nokså raskt. Vi innser at Peter Sagan er verdens beste syklist. Men vi fikk oppleve Norges eneste medalje under VM.

Vi sier farvel til Bergen
Avreisen nærmer seg, vår tid i Bergen er over for denne gang. De som har stått ute i løypa hele dagen kommer ruslende tilbake til båten, venner og familie som har hvert på besøk ombord mønster av og vinker farvel.

Vi vender snuten eller baugen mot Stavanger. Vi får servert middag straks etter avgang. Det merkes at det har hvert en lang helg med mange opplevelser og hendelser. Folk søker mot lugarene sine, det blir stille ombord.

Folk som var litt nervøse for urolig sjø på vei hjem igjen kunne slappe av. Stilt hav er et uttrykk som blir brukt av sjøfolk. Denne kvelden og natten er det stilt hav, kunnet ikke passet bedre. Vel framme i Stavanger sent natt til mandag. Noen valgte å overnatte på M/S Sandnes, mens resten valgte å komme hjem i egen seng. Mange trøtte tuslet hjem denne natten. Men med mange opplevelser, minner og inntrykk som vi kommer til å huske lenge.
Tusen takk!

Vi må også rette en stor takk til mannskapet ombord på M/S Sandnes.

Dette er personer som er tidlig oppe og seint i seng for at vi skulle få en best mulig tur. Passer på at det ikke blir for mye hoy hoy for seint på lugaren. Hjelper til viss du trenger hjelp, rydder og ordner etter oss. Dette hadde aldri kunnet bli den turen vi fikk oppleve uten folkene som jobber ombord på M/S Sandnes. Også til slutt vil jeg si tusen takk til dere som ble med på turen til Bergen. Det er dere som gjør at turen blir så bra.

Uten dere medlemmer, så hadde dette blitt en heller stusslig tur. Men vi viderefører den gode stemningen og felleskapet fra treninger, spinning timer og langturer mens vi var i Bergen. For og oppsummere turen med et ord: Fantastisk!

På veien av jubileumskomiteen;
Tusen takk for turen!
Mvh Jarle